SPØRSMÅL

Hvem har betydd mest for din utvikling, og i hvilken periode syns du at du har utviklet deg mest?
- Det er mange jeg kunne trekke frem som alle på sin måte har betydd noe for meg i forhold til min utvikling som håndballspiller. Mens jeg gikk på videregående og spilte i Toten HK, la jeg et veldig godt treningsgrunnlag som jeg har hatt stor glede av siden. Da jeg kom til Nordstrand som 19 åring, var trenerteamet med bl.a Marit Breivik og Heidi Sundal en viktig inspirasjonsfaktor.
I Tyskland synes jeg at jeg har lært utrolig mye av Martin Albertsen og Jørgen Glüver. Martin har pisket meg rundt på treningene og gitt meg klare arbeidsoppgaver i forhold til sperrer og strekspillerens rolle i angrepsspillet. Jørgen, selv tidligere strekspiller, har det siste året vært vår tekniske trener på strekspillerplassen i Leipzig, og der har vi jobbet mye med skudd og sperrer, der de beste herrestrekspillerne i verden er forbilder.

Du er beskrevet som veldig treningsvillig. Hva er grunnen til det?
- Jeg har alltid vært målbevisst og har visst hva jeg ville. Fra mine foreldre har jeg lært at man må jobbe hardt for å nå sine mål, og det har jeg også gjort. Jeg har alltid elsket å trene. Som barn trente jeg også nesten hver dag, jeg gikk mye på ski om vinteren og spilte håndball og var ellers ute i skog og mark.

Else Marthe - bestemannsprisen efter finalen i Junckers Scandinavian Open den 3. august 2006, foto Paul F

Hva skal til for å bli en god strekspiller?
- Det finnes ikke noe fasit på det. Du kan være både stor og liten (Randi Gustad er en kjempegod strekspiller, men er ikke særlig stor) Men det er heller ikke noe ulempe å være sterk nok til å hamle rundt med motspillerne. Du må være glad i å gi og å ta imot juling, tåle en trøkk.

Hva tror du er årsaken til at du har fått tillit som kaptein på flere av lagene du har spilt på? Og hva er viktig for deg i rollen som kaptein?
- Jeg har aldri vært redd for å ta på meg ansvar og liker utfordringer. Som storesøster for to søstere har jeg alltid hatt en liten "sjef" i meg. Jeg har lært mye av de som jeg har hatt som kaptein, blant annet Susann Goksør og Sofie Løken Dahl. På den annen side har jeg vært opptatt av å være meg selv og ikke prøve å overta en rolle som noen andre pålegger meg.

Hvordan var det å bli vraket som kaptein på landslaget i 2003?
- Det var litt rart, men synes samtidig at Gro har gjort og gjør en kjempegod jobb.

Hvordan var det å bli vraket til EM i Ungarn i 2004 for så å komme ned midt under mesterskapet?
- Høsten 2004 var jeg skadet og rakk ikke å komme i form til uttaket. Isabel Blanco hadde også hatt en kjempefin høst i Ålborg og fikk fortjent en plass. Hun gjorde det også bra i mesterskapet. Å komme til semifinalen var en surrealistisk opplevelse, men jeg ble tatt godt imot av de andre. Jeg slapp heldigvis å spille. De andre klarte seg helt fint.

Hvordan er det å bo og spille håndball i Leipzig?
- Etter et førsteår med litt vanskeligheter har jeg funnet meg tilrette og trives kjempegodt i byen og klubben. Med danske trenere og skandinaviske spillere og en miks av andre nasjonaliteter er det en spennende sammensetning både på og utenfor banen. Når du bare blir kjent med den tyske kulturen og snakker språket går alt så mye lettere. I tillegg er det en profesjonell klubb, gode fans og mange tilskuere på kampene.

Hvordan er det å spille på samme lag som søsteren din?
- Vi var begge litt spente på hvordan det ville gå. Vi hadde spilt sammen som yngre, men da ble det mest så storesøster kjeftet på lillesøster. Jeg synes vi danner et godt team i Leipzig, som har utfylt hverandre og hjelper hverandre slik at vi begge blir bedre. Ragnhild har vært en fantastisk støttespiller, og skal ha mye av æren for at jeg har blitt bedre. Hun er alltid ærlig, gir mye ros og tilbakemeldinger. Noen ganger blir vi litt sure på hverandre, da kjefter vi litt på hverandre på norsk, men så er vi like gode venner etterpå.

Hva er årsaken til at du valgte å fortsette i Leipzig?
- Som sagt er det en godt drevet klubb, med ambisjoner og mange gode spillere som jeg etter hvert har blitt veldig glad i. Hvis du trives er også sjansen for å bli bedre god. Og jeg har troen på laget vårt.

Hvordan tror du det går med Leipzig den kommende sesongen?
- Jeg håper vi klarer å kvalifisere oss for Ch.L. Selv om vi vet det blir vanskelig å hevde seg blant de aller beste er det allikevel en gulrot å være med å spille i mesterligaen. I Bundesliga er vårt første mål å komme til Play-Off, men det gav mersmak å bli tysk mester, så det ville ha vært en drøm å gjenta fjorårssesongen.

Else Marthe i sidste sæson for Leipzig. I baggrunde Nina Wörz, som i dag spiller i randers HK. Foto udlånt fra Leipzig

Hvordan ser du på dine muligheter til å komme med til EM i Sverige?
- Hvis jeg fortsetter å spille godt for klubblaget og holder meg skadefri, skal jeg være med å kjempe om en plass i EM-troppen. Men uttaket er det jo treneren som står for, jeg må bare gjøre mitt beste.

Du er en av de mest rutinerte spillerne på landslaget. Hvor mye har rutine å si på håndballbanen?
- Rutine har alt og ingenting å si. Med det mener jeg at det hjelper ikke alltid å være rutinert hvis man ikke er god nok, eller mangler troa på seg selv. Noen ganger kan man som ung og uerfaren spille kjempegodt og ta mye ansvar, kanskje fordi man ikke forventer så mye av seg selv eller at andre forventer så mye av deg. Slik var det litt i mitt første mesterskap, EM i Holland 1998. Som ung og uerfaren spilte jeg mitt beste mesterskap, til nå.

Tror du at du kommer til å spille håndball i Norge igjen?
- Man skal aldri si aldri, men slik jeg kjenner på det nå så er ikke lysten til det så veldig stor.

Hva syns du selv er dine sterke og svake sider som håndballspiller?
- Jeg har alltid vært en sterk forsvarsspiller, særlig i 6:0. Angrepsmessig har jeg hatt god skudduttelling og sperrene har blitt mye bedre de senere årene. En av mine svake sider er vel at jeg ikke er den raskeste og mest eksplosive.

Hva er din beste og verste håndballopplevelse?
- VM-gull på hjemmebane i 1999 kan vanskelig toppes, men også "The Double" med HC-Leipzig var en fantastisk opplevelse.
Min verste var da vi ikke kvalifiserte oss til OL i Athen, og semifinalen OL i Sydney da vi ble rundspilt av ungarerne.

Kan du med få ord beskrive deg selv som menneske?
- Rolig, målbevisst og arbeidsom.

Hva gjør du nå ved siden av å spille håndball? Studerer du fortsatt journalistikk?
- Jeg studerer tysk som fjernstudent ved Høgskolen i Østfold, og jeg er i tillegg immatrikulert ved Universitetet i Leipzig, med blant annet journalistikk i fagkretsen. Der lærer jeg også spansk.

Hva savner du når du bor så langt hjemmefra?
- Familie og venner.

Hva liker du å gjøre når du har fri?
- Jeg liker å være ute i skog og mark, men nyter også gjerne det en storby kan by på, som å gå på kafe eller shoppe. Ellers har jeg mange hobbyer, blant annet maling og strikking.

Hva er din favorittbok?
- "Enke for et år" av John Irving.

Hva er livretten din?
- Jeg liker mye rart jeg, men det må gjerne smake litt, så meksikansk og indisk står langt oppe på lista.

Hva kan du ikke leve uten?
- Preben .

Hva vil du gjøre etter håndballkarrieren?
- Da vil jeg flytte tilbake til Norge, stifte familie og finne meg en jobb innenfor kommunikasjonsbransjen. Jeg kommer nok ikke til å være mye i hallen, men heller trene ute, gå på ski og løpe.