SPØRSMÅL

Hvem har betydd mest for din utvikling og i hvilken periode synes du at du utviklet deg mest?
Mange mennesker har hatt stor betydning for min utvikling. Mine nærmeste som har støttet meg opp igjennom årene er kanskje de som har hatt størst betydning. Jeg var også heldig som hadde noen gode trenere i ung alder. Jeg hadde min mamma som trener en god stund, og det betydde utrolig mye for meg. Hun trente meg fra jeg var liten til jeg var 14 år.

Etter det startet jeg på Wang toppidrett i Oslo, der fikk jeg Svein Erik Bjerkrheim som trener. Han var dyktig, og lærte meg å trene mer bevisst på visse ting. Siden jeg ikke spilte så lenge i hver klubb (maks 1 år per sted) betydde treneren jeg fikk i Furuseth Rolf Iversen utrolig mye for meg. Tross at han trente meg bare i litt over 1 år påvirket han meg veldig mye. Han viste meg hva som måtte til for å bli best, og presset meg mot det for han mente jeg hadde det som skulle til for å nå toppen.

Marit Breivik og Thorir H har trodd på meg hele tiden og gitt meg mye ansvar, det har jeg helt klart vokst mye på. Treneren som har betydd aller mest for meg har vært Ole Gustav Gjekstad som trente meg i 3 år i Larvik. Han lærte meg så utrolig mye både som person og som håndballspiller. Han stilte høye krav til meg og lot meg få mye ansvar. Han er i tillegg venstrehendt, så fikk ekstra mye oppfølging pga det.

Min nåværende trener er Karl Erik Bøhn, han var hjelpetrener sammen med Ole Gustav i 2 år, og tok over før denne sesongen. Han gir meg utfordringer hele tiden og gir meg mye ansvar. Han er en utrolig snill person som gjør alt for at alle andre rundt han skal ha det bra. Det påvirker laget og alle trives godt i miljøet.

Det er også viktig gjennom hele perioden at en har gode lagvenninner som en trives med og jobber godt sammen med. Det å få støtte, trygghet og utfordringer fra de betyr også mye. Det er en lagidrett så for at jeg skal kunne lykkes må andre lykkes med meg for hvis ikke har ikke jeg lykkes! Jeg føler jeg utvikler meg som håndballspiller hver dag jeg på en eller annen måte. I tillegg utvikler jeg meg jo hele tiden som menneske også. Det syns jeg er flott.

fra venstre europamestrene Karoline Dyhre Breivanf, Isabel Blanco og Linka - foto Paul Fekjær

Har du alltid vært den beste spilleren på laget fra barndommen av?
Så svaret må nok bli JA! Allerede i barndommen har jeg vært den beste spilleren på laget mitt.

Har du hatt noen forbilder som har motivert deg? I så fall hvem?
Forbilder har vel alle på hver sin måte. Jeg syns håndballspillerne jeg så på tv da jeg var liten var utrolig gode, så alle de gode tingene de gjorde ville jeg lære meg og kunne. Så jeg tok vel litt av alle jeg for å mikse det og få det i min stil. Det å se på andre spillere som er bedre enn deg motiverer deg til å prestere enda bedre for å kunne bli best.

Kan du fortelle litt om hvordan det var å flytte hjemmefra til Larvik som 18-åring? Hvordan taklet du det?
Det var det mest impulsive jeg noe gang har gjort. Jeg snakket med Larvik på tirsdagen, skrev under onsdagen og flyttet ned til Larvik på torsdagen. Fra å ha alt trygt både på og utenfor banen, reiste jeg nå til alt det ukjente. Jeg kjente ingen der nede, verken på laget eller på skolen jeg skulle starte på (3. klasse på Sandefjord videregående skole, håndball linjen).

Jeg hadde bodd hjemme sammen med mamma, pappa og søsteren min Betina og hatt det flott der, men nå skulle jeg bo helt alene og måtte ordne meg selv. Det å skulle bo alene og ordne seg selv var ikke noe problem, for jeg var ganske disiplinert, strukturert og klarte å stå på egne ben, så det ble mer moro det liksom.

Det som ble en stor utfordring var å komme inn i et helt nytt lag hvor alle var kjempegode og kjente hverandre godt, mens jeg kom som helt ny. Her må jeg bare si at Larvik tok meg så godt imot og gjorde mitt møte med byen, menneskene i klubben og mitt nye lag veldig trygt og godt. Det ble store forandringer, nye erfaringer og disse tingene taklet jeg godt.

		Hva har du blitt bedre på etter at du flyttet til Larvik? Jeg har blitt bedre på alle områder egentlig. Med det mener jeg at jeg har utviklet meg som menneske, men også som håndballspiller. Alt påvirker hverandre. Ved at jeg flyttet til Larvik utviklet jeg mange sider ved meg selv. Det er unødvendig å gå inn i detaljer på hva, men ved å trene beinhardt og komme i nye situasjoner hele tiden uvikler en seg i en positiv retning på alle kompetanse områdene som vi mennesker har. Hva tror du er årsaken til at du har nådd så langt i så ung alder? Jeg tror det finnes flere årsaker til det. Tror det henger mye sammen med at jeg har villet dette allerede som liten jente. Når andre var ute og festet var jeg i en hall og trente. Jeg har hele tiden satset alt på håndballen, for jeg ville bli best. Mitt motto når jeg var mindre var "det er meg selv det kommer an på" så jeg gjorde alt for å nå toppen egentlig hele tiden. Jeg har alltid trent mye og vært veldig målbevisst, noe jeg tror har kommet meg til nytte i denne sammenhengen. Jeg har alltid presset meg til det ytterste (gjør det fortsatt) og aldri vært fornøyd med noe før det var helt riktig, eller at jeg nådde målsettingen min. Målsettingene mine har alltid vært veldig høye, for da må jeg alltid jobbe litt ekstra for å nå de.
Linka for Larvik - foto Paul F

Det at jeg alltid har trent mye har gjort meg i meget god fysisk form, noe som jeg trenger for å nå toppen i denne idretten.

Jeg har også alltid fått utrolig mye støtte av min familie som har reist land og strand bare for å se meg spille en kamp, bli hentet fra en trening eller slikt. De har alltid støttet meg avhengig om jeg ville det eller andre ting. De stilte opp uansett tid og sted. Uten dem tror jeg det kunne blitt vanskelig. Dem er en del av min suksess de og!

Du har blitt beskrevet som veldig målbevisst. Hva er grunnen til at du legger ned så mye tid på håndballen?
Jeg har lyst til å bli best, derfor setter jeg høye mål. Ved at jeg setter høye mål har jeg noe å jobbe mot og når de først er blitt satt, må de gjennomføres. Det å oppleve måloppnåelse er en delig følelse. Jeg tror ved å lage seg mål, blir en mer bevisst på hva en skal jobbe med både i trening og kamper gjennom hver sesong.

Hva syns du selv er dine sterke og svake sider som håndballspiller?
Det vil jeg dessverre ikke kommentere, fordi jeg ikke vil gi mine motstandere noe ekstra informasjon om meg som de kan bruke mot meg. Håper på forståelse for det.

Hva er din beste og verste håndballopplevelse?
Min beste håndballopplevelse var EM i Ungarn hvor vi tar gull.

Verste håndballopplevelse var kampen om 5. plassen og OL-plassen i VM i 2003 mot Spania hvor vi tapte og plassen til OL røyk. Trenger vel ikke begrunne det, alle skjønner vel hvorfor det var kjipt.

Kan du si litt om hvordan det var å være skadet under VM?
Det er aldri noe gøy å være skadet, og særlig ikke under et mesterskap hvor jeg skulle ha vært med og kjempet sammen med mine lagevenninner om medalje og slikt for Norge. Ikke noe moro i det hele tatt.

Min skade var ikke av den verste varianten, jeg var heldig i forhold til andre. Men for det er det ikke noe gøy. Når en er skadet opplever en at man har mange andre ting i livet som betyr mye for en også, og en får tid til litt andre ting. Kom tilbake igjen etter juletider, og ja det var deilig å være tilbake igjen. Håper å få muligheten til å oppleve neste mesterskap som er i Sverige i desember 2006. Skal kjempe om en billett dit.

Hvordan forbereder du deg til viktige kamper? Har du noen ritualer?
Jeg har vel egentlig ikke noen spesielle ritualer som er viktige for meg før kamp.
Jeg må alltid ha en eller to fletter i håret når jeg spiller kamp, det er vel egentlig blitt et lite ritual. Bortsett fra det vasker jeg meg på hendene veldig mange ganger før kamp. Hvorfor vet jeg ikke, men går ofte bort til vasken og skyller de i vann, og det er det liksom. Ikke noen store greier det her, men det har blitt noen gode vaner.

Linka og Mia Hundvin - foto Paul Fekjær

Hvilken spiller som er aktiv i dag beundrer du mest?
Jeg ser jo opp til mange mennesker, men i håndballverdenen har jeg ikke hatt en spesiell spiller jeg har beundret. Det er mange håndballspillere som imponerer og inspirerer meg, men noen jeg beundrer vil jeg ikke si at jeg gjør.

Hvor lenge blir du i Larvik? Kunne du tenke deg å spille i Danmark?
Jeg har et år til i Larvik, så går kontakten min ut. Det betyr at jeg har en sesong etter den som vi nå er i igjen her i Norge. Det er vanskelig å si hvor lenge jeg blir der. Jeg tar først nå utgangspunktet i det som er i kontrakten og har alt av fokus på det, og vurderer andre alternativer når tiden er inne.

Larvik er en flott klubb med god organisasjon med mange dyktige medspillere både på og utenfor banen. Miljøet er godt og jeg trives. Jeg har nådd store sportslige prestasjoner der, og jeg har opplevd det å være viktig for et lag og det å vinne noe på håndballbanen. En opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Om jeg har lyst på forandring i framtiden er ikke umulig. For meg betyr det sportslige og det å få nye utfordringer en god del, mer enn det økonomiske gjør. Hvis jeg ender i en annen klubb er det evt på grunn av de nevnte kriteriene.

Selvfølgelig er det interessant å kunne spille i Danmark på et eller annet tidspunkt. Hvor og når vil tiden vise. Det er spennende å ha så mange muligheter, jeg gleder meg til tiden fremover.

Hvilke ambisjoner har du på håndballbanen fremover?
Jeg har mange mål og drømmer for framtiden som jeg håper jeg får muligheten til å realisere. Disse er både kortsiktige og langsiktige. Et langsiktig mål er det å kunne oppleve OL i Beijing i 2008, mens et kortsiktig er å vinne e-cupen med Larvik denne sesongen. (interviewet er fra før cwc semifinalen i Larvik, red anm)

Mitt høyeste mål er å kunne bli best mulig, og det er alltid noe å lære for man er aldri utlært. Strekke meg mot å lære nye ting, få nye utfordringer, og bli enda bedre som håndballspiller og som person er målet.

Har du noen gang vurdert å legge opp?
Jeg er nå 21 år gammel og jeg har aldri vurdert å legge opp. Hvorfor skal jeg det når jeg nå opplever at drømmen min går i oppfyllelse, og livet mitt både på og utenfor banen er helt perfekt. Jeg trenger ikke noe mer for øyeblikket, jeg har det helt fantastisk.

Linka banens bedste -- foto Paul Fekjær

Du læser til sygeplejerske ved siden af håndbold, er det ikke svært at kombinere håndbold og skole
Det er ikke altid let at kombinere håndbold og skole, det må jeg sige. Det kræver en del planlægning og det kræver også at jeg ind i mellem må gå til eksamen eller være i praktik på sygehuset, hvor det egentlig ikke passer ind med håndbolden. Studie og håndbold kolliderer ganske ofte

Det siges at det man vil have tid til, det får man også tid til, og sådan har jeg det. Jeg skal klare at gennemføre det her studie, og så må jeg jo bare gøre det som kræves.

Men dek skal siges, at håndbolden har førsteprioritet fremfor skolen, så når noget kolliderer, så er det skolen jeg svigter. Jeg har lyst til at kunne bruge mig selv som person i andre sammenhænge end lige håndbold, jeg har lyst til at brugehovedet til noget mere, og jeg tror det er godt for mig i længden, for man kan trods alt kun spille håndbold en vis periode af sit liv

Kan du beskrive dig selv som menneske
jordnær, betænksom, selvironisk, blid og sporty

Hva gjør det trist?
Jeg blir trist når folk rundt meg ikke har det bra, og er lei seg av en eller annen grunn. Jeg blir trist ved å miste noen som betyr noe for meg. Jeg blir trist av mange ting, men pleier sjelden å vise det utad.

Hva slags musikk liker du å høre på?
Jeg digger å høre på techno, trance, dance musikk. Musikk med litt "liv" i digger jeg. Jeg liker vel egentlig all musikk. Jeg hører ofte på radioen for da får jeg litt forskjellig musikk, men de som er nevnt over er favorittene.

Hva er livretten din?
Det er tre retter som jeg liker over alt annet og det er
1 taco
2 scampi reker i hvitløk etc,,, pappa spesialitet.
3 Svine indre file med røsti poteter etc.

Hva vil du gjøre etter håndballkarrieren?
Vel så langt har jeg vel egentlig ikke tenkt. Jeg prøver å leve livet en dag av gangen og nyte hver dag så mye som mulig. Det er mange ting jeg har lyst til å oppleve her i verden både reiser, og ekstremsports aktiviteter jeg har lyst til å gjennomføre en gang i framtiden. Jeg har lyst til å få en karriere utenom håndballen og oppleve medgang. Jeg har lyst på familie, og kunne oppleve livet som "husmor". Jeg gleder meg til tiden som kommer, men jeg lever nå og må nyte det.

interview efter en ny sejr