af Katrine Johansen Heier - oversat af Helle Nielsen

SPØRGSMÅL:

Hvordan gik det til at du begyndte at spille håndbold, og kan du sige lidt om det idrætsmiljø du voksede op i?
- Jeg begynte å spille håndball fordi mamma og pappa gjorde det. Det var naturlig å være med de i hallen, og etter hvert begynne på håndballskole. Jeg var den eneste i klassen min som spilte håndball (to andre begynte etter hvert, men på et annet lag) og jeg spilte på Stabæk og ikke Hosle som var nærmest. Etter hvert fikk jeg også mast meg til å få begynne å spille fotball med guttene i klassen. Det gjorde jeg fra 4. - 8.klasse. Akkurat der jeg bor, er det ikke noe typisk håndballmiljø, men det er jo ikke lange veien til Nadderudhallen og Stabæk der miljøet var større.

Hvem har betydet mest for din udvikling, og i hvilken periode syndes du at du ar udviklet sig mest?
- Vanskelig å si. Jeg føler jeg fortsatt lærer nye ting og får mer erfaring. Men jeg tror jeg lærte mest fra jeg var 11-12 år til jeg var 16 år. Da hadde jeg pappa som trener, og han la vekt på mye balløvelser slik at vi skulle bli venn med ballen. I tillegg kjørte vi alternativ trening i gymsal en gang i uken for å gjøre oss litt mer allsidige og tørre å prøve på nye ting. I tillegg har jo Otto Th. Pedersen trent meg og hatt troen på at jeg kunne bli god, samt Kristjan Halldorsson. I tillegg gikk jeg på NTG der jeg fikk trene med gutter (gikk også i klasse med Kristian Kjelling), og det gjorde at jeg måtte være tøff i duellene.

Har du haft nogle forbilleder på håndboldbanen? I såfald hvem?
- Da jeg var ung var Ingrid Steen og Heidi Sundal de store idolene.

Karoline Dyhre Breivang og Linka Riegelhuth ved Møbelringen Cup 2007, foto Paul Fekjær

Hvordan var det at blive kastet ind i EM truppen i 2000 som 20 årig?
- Jeg tenkte ikke så mye over det egentlig. Jeg ble jo først hentet inn i Møbelringen-cup for å være med å trene fordi det var så mange som var småsyke. Og så plutselig så ble Kjersti Grini skadet, og da fikk jeg være med. Jeg trodde ikke akkurat jeg kom til å spille så veldig mye. De to første kampene satt jeg på tribunen, og da jeg kom inn mot Romania tenkte jeg bare at jeg skulle være litt vikar for de andre da de trengte pause. Og jeg visste jo at jeg kunne klare å kaste og ta imot en ball, så litt vikar skulle jeg klare. Men så fant jeg ut at det bare var å kline til - så fikk det briste eller bære. Jeg hadde jo ikke noe å tape!

Hvorfor gav du aldrig op pga. alle skaderne, og hvordan klarede du at kæmpe dig tilbage på håndboldbanen?
- Vanskelig å si. Jeg liker jo å spille håndball, og man må jo trene seg opp uansett. Og da er det like greit å trene som at man skal tilbake på det nivået man var på. Selv om det ikke er noen garantier for at man skal bli helt frisk igjen.

Hvordan forbereder du dig til vigtige kampe? Har du nogle ritualer?
- Jeg liker å høre på musikk, og så må jeg alltid pusse tenner i garderoben før kamp.

Hvordan var det at afgøre EM finalen i Ungarn i 2004?
- Jeg avgjorde den vel ikke alene. Kristine Lunde sin straffe like før da det var uavgjort var vel så viktig! Men det var jo deilig å se ballen gå i mål - det var det jo. Men jeg var egentlig mest glad for at det ikke ble ekstraomganger. Tror ikke jeg hadde orket det…

Hvad er din største håndboldoplevelse?
- Det må nok bli EM gullene i -04 og -06.

Og hvad er din værste håndboldoplevelse?
- Alle skadene.

ved World Cup i Århus - lige før kampen mod Frankrig, foto Kenneth Rosenkilde

Hvad er årsagen til at du er så alsidig på håndboldbanen?
- Jeg er ikke spesielt høy til å være bakspiller og derfor ingen utpreget skytter. Derfor må jeg kunne noen andre ting. Jeg liker å ta utfordringer og er ikke redd for å feile. Gjør det som er best for laget. Men har ikke noe godt svar på hvorfor jeg har blitt så allsidig. Har vel aldri hatt noen fast spilleplass, så kanskje derfor.

Hvorfor blev du i Stabæk så længe på trods af tilbud fra mange andre klubber?
- Jeg har jo vært mye skadet, og jeg synes det var fint å få trene seg opp i en klubb man var trygg i og visste sin posisjon.

Hvorfor valgte du at flytte til Larvik da du skulle skifte klub?
- Larvik har jo vært Norges beste klubb gjennom lang tid, og det var veldig smigrende å få tilbud fra de. Jeg følte det var et riktig tidspunkt å bytte klubb på, og jeg var også klar for nye utfordringer.

Hvordan har det været at få fra Stabæk som er et middelhold i eliteserien til Larvik som er så suveræne?
- Det har gått veldig fint. Jeg har ikke mange titler som klubbspiller, så jeg synes det er moro å vinne!! Jeg har blitt godt tatt imot, og følt meg velkommen fra dag en.

Kommer du til at spille i Larvik resten af din karriere eller kunne du tænke dig at slutte karrieren i en anden klub, f.eks. i Danmark?
- Det vet jeg ikke. Jeg trives godt her. Den som lever får se.

Hvad er sine ambitioner på håndboldbanen i fremtiden?
- Bidra til at Larvik når de målene vi har oss - dvs vinne alt i Norge og gjøre det bedre i CL i år enn i fjor. Har også lyst til å være med i VM i Frankrike og OL i Beijing.

Hvorfor valgte du at studere til og blive diplomøkonom og senere jus.?
- Jeg synes økonomi og jus er spennende. Da jeg var ferdig på BI fant jeg ut at det passet dårlig å jobbe ved siden av all håndballspillingen, derfor begynte jeg på jus.

Hvad kan du lide at lave du når du har fri?
- Bake, slappe av, være med venner.

Hvad er du helst på TV?
- Frustrerte Fruer, Idol og Senkveld.

Hvilken slags musik kan du lide at høre på?
- Altetende, men er litt svak for listepop.

Hvad er din liveret?
- Er veldig glad i taco, men biff med godt tilbehør faller også i smak.

Karoline Dyhre Breivang får blomster for landskamp nr 125 ved Møbelringen Cup 2007, foto Paul Fekjær