af Katrine Johansen Heier

BAKGRUNN:

Heidi Tjugum ble født 5. september 1973. Hun er oppvokst på Skoger i Drammen sammen med faren Ivar, moren Henny og lillesøsteren Vibeke. Faren var keeper på Arild, en gammel storklubb i Oslo, og det var fra ham Heidi fikk håndballinteressen. Moren var mest interessert i turn. Derfor begynte Heidi med det også, men sluttet med det i 15-års-alderen. Fra da av ble det bare håndball. Heidi var høyrekant en stund, men ble senere omskolert til keeper. Håndballkarrieren startet i klubben Åssiden, og så ble det Glassverket. Heidi utviklet seg raskt, og nådde tidlig opp på et høyt nivå. Allerede som 17-åring ble hun hentet til toppklubben Bækkelaget i Oslo av Frode Kyvåg.

Heidi Tjugum - her i kamp for Storhamar, foto Paul Fekjær

Det var som Bækkelaget-spiller Heidi fikk sitt store gjennombrudd. Med Bækkelaget ble hun seriemester i 1992 og 1995, cupmester i 1994 og sluttspillmester i 1992 og 1994.
Hun debuterte på landslaget allerede som 19-åring, og var med på sitt første mesterskap under OL i Barcelona i 1992. Det mesterskapet endte med sølv til Norge.

Året etter debuterte Cecilie Leganger på landslaget, og Heidi kom ikke med på laget som representerte Norge på hjemmebane. Cecilie imponerte voldsomt under det mesterskapet, og ble kåret til mesterskapets beste keeper. Heidi fortsatte å utvikle seg i Bækkelaget. To år etter Cecilies imponerende debut valgte hun å legge opp. Dermed fikk Heidi et større ansvar som landslagskeeper, og fikk delta i mesterskap igjen. Den sjansen tok hun godt vare på. Hun spilte godt under VM i Østerrike/Ungarn i 1995 som endte med 4. plass til Norge. I EM i Danmark året etter kom hun på mesterskapets All Star Team som beste målvakt. Heidi har også 4. plass fra OL i Atlanta i 1996 og sølv fra VM i Tyskland i 1997.

Våren 1997 var det store konflikter i Bækkelaget med Anja Andersen, Frode Kyvåg og Susann Goksør Bjerkrheim i hovedrollene. Det endte med at flere spillere forlot klubben. Heidi var en av dem. På det tidspunktet var det veldig attraktivt å spille i Norge, og flere danske spillere flyttet til Norge for å spille i den norske serien. Heidi gjorde det motsatte. Hun flyttet fra Norge til Danmark, og gikk til Viborg. I Viborg måtte hun konkurrere med danskenes daværende landslagskeeper, Susanne Munk Lauritsen, om spilletid. De delte på spilletiden, men det var Heidi som spilte mest.

Heidi Tjugum med Nordstrand i Viborg , foto Paul Fekjær

I 1998 valgte Cecilie Leganger å gjøre comeback på håndballbanen, og kom også tilbake på landslaget. Noe som gjorde at Heidi ikke lenger var et klart førstevalg. Nå har det seg sånn at Marit Breivik aldri har vært opptatt av å ha et førstevalg i målet, men et keeperteam. Dermed fikk både Heidi og Cecilie like mye spilletid i EM, og utfylte hverandre veldig godt. Norge hadde et kjempelag, og vant alle kampene. I finalen ventet Danmark, og da var det Heidi som fikk vokte Norges mål. Hun spilte en kjempekamp, kanskje en av karrierens beste, og var svært delaktig i Norges første gull. Men det var allikevel Cecilie Leganger som ble kåret til mesterskapets beste keeper.

Under VM på hjemmebane i 1999, måtte Heidi igjen, finne seg i å stå i skyggen av Cecilie Leganger. Da var det Cecilie som var best og fikk spille mest. Det skal allikevel nevnes at Heidi spilte en veldig god kamp mot Østerrike i semifinalen. Men det var Cecilie som fikk stå i mål for Norge i den historiske VM-finalen mot Frankrike som endte med norsk gull etter fire ekstraomganger.

Norge skulle følge opp disse to gullene med OL-gull i Sydney året etter. Det var Heidis store drøm å vinne OL-gull. Hun hadde forberedt seg på OL i to år. Heidi spilte også et strålende mesterskap, var denne gangen bedre enn Cecilie Leganger, og kom på all star team i det mesterskapet. Norge som lag spilte også veldig bra, og vant alle kampene helt frem til semifinalen mot Ungarn. Da var det lite som fungerte, og Norge sviktet totalt. Det endte med tap. Dermed gikk Norge til bronsefinalen mot Sør-Korea i stedet for til finalen mot Danmark. Den vant imidlertid Norge.

Heidi Tjugum med Leganger i en landskamp mod Danmark - TV-billede fra Møbelringen Cup 2003,

Heidi var veldig skuffet over at det bare ble OL-bronse og ikke gull. Hun hadde, som nevnt tidligere, forberedt seg på OL i to år. Heidi orket ikke tanken på å foreberede seg på et nytt mesterskap, EM i Romania, allerede i desember. Hun hadde nok med klubblaget. Samtidig begynte hun også å studere fysioterapi.

Cecilie Leganger deltok heller ikke i EM i Romania, men gjorde comeback på landslaget året etter under VM i Italia. Heidi hadde gjort en avtale med Marit Breivik om at hun skulle komme inn i troppen på kort varsel dersom Cecilie ble skadet. Dermed ble en plass i VM-troppen stående åpen. På den måten var Norge sikret å ha med seg en toppkeeper i det mesterskapet. Men Cecilie ble heldigvis ikke skadet, og det ble dermed ingen VM-deltakelse på Heidi.

Det ble det imidlertid året etter. Heidi gjorde comeback under landslagets kvalifiseringskamper til EM i Danmark mot Litauen i juni 2002. I den første av disse kampene røk Cecilie Leganger korsbåndet. Noe som førte til at Heidi igjen fikk et større ansvar opp mot EM som førstekeeper. Heidi hadde problemer med anklene tett opp mot EM. Det var egentlig meningen at bare to keepere, Heidi og Mimi Kopperud Slevigen, skulle delta i mesterskapet. Men pga Heidis skade valgte landslagsledelsen å inkludere Katrine Lunde i EM-troppen også. På den måten fikk Heidi større avlastning på treningene.

Men det var Heidi som var førstevalg under EM, selv om også Mimi gjorde det bra når hun fikk sjansen. I semifinalen mot Frankrike spilte Heidi en meget god kamp hvor hun holdt målet rent i 21 minutter i 2. omgang. I finalen ventet Danmark, men da var det en annen keeper som gjorde seg bemerket. Det var Karin Mortensen i motsatt mål. Norge tapte finalen, og det ble dermed sølv på Heidi og de andre norske jentene. Totalt sett hadde Heidi vært Norges beste spiller i det mesterskapet.

Heidi Tjugum med Nordstrand i Viborg , foto Paul Fekjær

Det var egentlig meningen at Heidi bare skulle bli i Danmark i tre år. Men tre år ble til seks, Som Viborg-spiller har hun vunnet fire danske mesterskap, EHF-cupen en gang og var tapende finalist i Champions League sesongen 2000/2001. I 2003 var tiden moden for å reise hjem til Norge igjen. Heidi valgte å flytte hjem til Drammen, og skrev under på en toårskontrakt med Nordstrand. Samtidig begynte hun å jobbe litt som fysioterapeut.
VM i Kroatia i 2003 ble Heidis foreløpige siste mesterskap for Norge. Heidi startet overraskende det mesterskapet med å bli plassert på tribunen i den første kampen mot Ukraina. Den kampen tapte Norge, og det tapet tok de med seg videre inn i mellomspillet. Det tapet ble dessverre avgjørende for at Norge ikke kom til semifinalen. Norge tapte også kampen om 5. plassen mot Spania som hadde gitt OL-plass. Til tross for det dårlige resultatet, var det ingenting å si på keeperprestasjonene. Heidi og Cecilie var igjen gode i mål, men resten av laget klarte dessverre ikke å følge opp alle redningene deres i angrepsspillet.

Den første sesongen Heidi spilte for Nordstrand gikk over all forventning. Det ble sølv i NM og de spilte seg til semifinalen i EHF-cupen. Sesongen 2003/2004 ble det forandringer på seriesystemet. Det innebar at serievinneren skulle kåres i sluttspillet. I sluttspillets semifinale tapte Larvik overraskende mot Tertnes. Nordstrand vant sin semifinale mot Byåsen. Dermed hadde Nordstrand en gyllen mulighet i finalen. Nordstrand vant den første kampen, men tapte den andre. Dermed måtte det en tredje og avgjørende kamp til for å kåre en vinner. Den vant Nordstrand, og ble med den seieren seriemestere sesongen 2003/2004.

Hun slet med en hofteskade mot slutten av sesongen, og etter sesongslutt gikk Heidi igjennom en operasjon. Noe som førte til at hun mistet høstsesongen for Nordstrand, og gikk også glipp av EM i Ungarn. Heidi kom tilbake etter jul for Nordstrand. De slet sesongen 2004/2005 med skader på flere sentrale spillere. Noe som gikk utover det sportslige. Det ble bare 4. plass i serien og de tapte alle kampene i Champions League med store sifre. De ble slått ut i semifinalen i NM av Gjerpen og i semifinalen i sluttspillet av Byåsen.

Heidi Tjugum fejrer Nordstrand holdet efter triumf-sæsonen 2003-04 - Heidi fotograferet for en gang skyld ikke af men med Paul Fekjær

Etter den sesongen valgte Heidi å legge opp som håndballspiller, og ble samboer på Elverum. Da fikk hun et tilbud av Gjøvik Og Vardal i 1. divisjon som ønsket henne som keepertrener. Det takket hun ja til. I tillegg til å være keepertrener, steppet hun også inn som keeper selv i enkelte kamper, og var også fysioterapeut for laget. Gjøvik Og Vardal kom på 3. plass i 1. divisjon sesongen 2005/2006. Det gav opprykkskamper mot Levanger. Disse tapte de klart.

Heidi fikk seg så jobb i kreftforeningen på Hamar, og sluttet å være keepertrener i Gjøvik Og Vardal. Mot slutten av fjorårets sesong fikk hun tilbud om å hjelpe tyske Leipzig som trengte en ny keeper etter at deres faste keeper ble skadet. Heidi Tjugum steppet inn, og var delaktig i at Leipzig ble cupmestere i Tyskland.
Etter en tid borte fra håndballen, dukket savnet opp hos Heidi. Da Storhamar rykket opp til eliteserien, tok hun kontakt med klubben om en overgang. Siden Heidi jobber på Hamar passet Storhamar bra. Det nyopprykkede laget vil nok få god bruk for en rutinert keeper som Heidi. Det blir spennende å se hva Storhamar kan få til den kommende sesongen. De imponerte i Skjærgårdslekene med å bli nummer 4, og har i skrivende stund vunnet de to første seriekampene.

Det er ved de store anledningene som finalene, hvor det gjelder som mest, at Heidi liker seg best. Heidi har vært kjent som en temperamentsfull målvakt med klisterhjerne. Hun har memorert motstandernes skytemønster veldig godt. Heidi er som en leopard, og flytter seg veldig godt i målet. Videre er hun flink til å blåse i om skuddene av og til går inn. Heidi har spilt 172 landskamper og ti mesterskap for Norge. Bare Susann Goksør Bjerkrheim har flere mesterskap. Heidi har havnet på over 60 i redningsprosent under enkeltkamper i mesterskap. Det er i hvert fall ingen tvil om at hun er en av norsk kvinnehåndballs mest profilerte keepere gjennom tidende.

Kilder:
Aftenposten
Dagbladet
Drammens Tidende
Hamar Dagblad
Håndballjentene - et norsk idrettseventyr (Torbjørn Andersen)
Nettavisen
Nordstrands Blad
Oppland Arbeiderblad
VG