af Katrine Johansen Heier

SPØRSMÅL:

Urne i Champions League dyst i Viborg - foto Klaus Thøstesen

Hvordan gikk det til at du begynte å spille håndball - og kan du si litt om det idrettsmiljøet du vokste opp i?
- Min mor spilte håndball og fra jeg var 6 uker gammel var jeg med henne i hallen. Da jeg var 6 begynte jeg selv å spille.

Hvem har betydd mest for din utvikling - og i hvilken periode synes du at du har utviklet deg mest?
- Jeg har vært virkelig bortskjemt med gode trenere i min karriere. Min første trener fikk meg hektet på håndball, mens de neste trenerne mine var viktig for teknikk og taktikk utviklingen min. Den største utviklingen hadde jeg nok i Bjørnar.

Har du noen gang drevet med noen andre idretter enn håndball? Og hvis ja, har det gitt deg noen fordeler på håndballbanen?
- Jeg var litt innom fotball og basketball, men ville heller trene håndball.

Har du hatt noen forbilder på håndballbanen? Og i så fall, hvem?
- Susann Goksør var mitt store forbilde.

Har du noen gang hatt noen alvorlige skader?
- Jeg har vært veldig heldig og sluppet unna alvorlige skader.

Hva er årsaken til at du er så allsidig på håndballbanen? (At du kan spille i alle bakspillerposisjonene og på streken)
- Jeg er back, og som strek løper jeg kun i de rommene som jeg ville hatt min strek.

Renate Urne i Champions League gruppespillet mod Byåsen - foto Sebastian Bräuner

Hva mener du selv er dine styrker og svakheter som håndballspiller?
- Styrke er kanskje at spillforståelsen og allsidigheten. Svakheter er skudd og hurtighet.

Hva var grunnen til at du ble kaptein for Bjørnar i så ung alder?
- Jeg skulle egentlig bare være visekaptein, men kapteinen vår røk korsbåndet i oppkjøringen og da ble jeg kaptein.

Mener du at det er plass til to eliteserielag i Bergen?
- JA!! Det er nok gode talenter i Bergen til å fylle to lag.

Hvorfor valgte du å gå til Leipzig foran sesongen 2007/2008?
- Jeg ville prøve noe nytt. Det passet godt i og med at jeg var ferdig på lærerskolen og ikke hadde fått noen fast jobb enda.

Hvordan synes du styrkeforholdet er mellom den norske og tyske ligaen?
- Jeg tror kanskje den tyske ligaen er litt jevnere enn den norske. Det trenes også mer fysisk her i Tyskland.

Leipzig har alltid mange tilskuere på sine kamper. Hva betyr det for dere?
- Det er selvfølgelig viktig for oss. De møter opp både på hjemme- og bortekamper. For meg er det en ekstra motivasjon når de setter i gang med trommer og fløyter.

Blir du oftere gjenkjent på gata i Leipzig enn hjemme i Norge?
- Jeg kommer fra en øy der alle kjenner alle så det må bli der, men det har ingenting å gjøre med at jeg spiller håndball :)

Urne på det norske World Cup landshold 2009 - foto Solfrid Therese Nordbakk

Hvilken kamp har for deg vært den største opplevelsen med Leipzig?
- Det er mange. Sesongen i fjor hadde mange oppturer. Vi vant serien og kom til finalen i europacupen.

I Champions League-kampen borte mot Byåsen var du og Mette Ommundsen de beste spillerne for Leipzig. Var dere som norske spillere mer tent eller var det tilfeldig?
- Det var veldig kjekt å spille mot de, og en liten ekstra motivasjon var det nok for oss, men jeg tror det var tilfeldig.

Husker du landslagsdebuten din? Hva følte du?
- Den husker jeg veldig lite av. Det eneste jeg husker var at Marit og Thorir satt på tribunen, og at mamma kjørte vestlandet rundt for å se kampene.

Hvordan var det å gjøre comeback på landslaget etter fem år borte?
- Det var veldig kjekt, og uventet at jeg kom med igjen.

Hvordan var det å delta i VM i Kina? Er du skuffet over at du fikk så lite spilletid? Og hvor fornøyd var du med bronse når Norge var en av favorittene til å vinne på forhånd?
- Det var utrolig kjekt å være med. Man vil selvfølgelig spille mest mulig, men når de gjorde det så godt i forsvar var det greit å sitte på tribunen å se på. Vi reiste til Kina med et lag med mange nye, uten mesterskapserfaring, så for oss var det stort å vinne bronse.

Var det vanskelig å føle seg som en del av laget når du fikk så lite spilletid i VM?
- Jentene er veldig flinke til å ta vare på hverandre, så jeg følte hele tiden at jeg var med i laget.

Renate i sidste års EHF Cup finale mod S.D. Itxaco- foto Sebastian Bräuner

Hva er din beste håndballopplevelse og hva er den verste?
- Den beste har jeg fra da jeg var 13 år og vi vant Stordcup. Opprykket med Bjørnar henger også høyt. Verste var kanskje da vi røk mot et bunnlag i cupen i fjor.

Kan du med få ord beskrive deg selv som menneske?
- Rolig, dårlig taper, utålmodig, rastløs, synes selv jeg har fantastikk god humor (synd at det nesten bare jeg som synes det :)

Hvorfor valgte du å studere til å bli lærer og senere amerikanistikk?
- Det var tilfeldig at jeg begynte på lærerskolen, men trivdes godt å fikk god hjelp til å tilrettelegge studiene. American studies var det eneste på universitetet som var på engelsk, så derfor valgte jeg det.

Hva liker du å gjøre når du har fri?
- Stå på ski!!!

Hva savner du mest når du bor så langt hjemmefra?
- Familien, sjøen og vossafår.

Hva ser du helst på tv?
- Serier og vintersport.

Hva er livretten din?
- Det som ikke er laget av meg.

Hva vil du gjøre etter håndballkarrieren?
- Det vet jeg ikke. Jobbe som lærer på Askøy, kanskje.

Renate fotograferet med World Cup sølvmedaljen fra 2009 (Rumænien vandt guld) - - foto Katja Boll