introduktion på dansk introduktion på norsk interview
Kari Anne Henriksen - foto Rosenkilde


SPØRSMÅL

Hvorfor ble du playmaker?
Jeg har stort sett spilt playmaker siden jeg var 10-12 år, og det er den posisjonen som passer meg best. Høydemessig er jeg vel for lav til å spille venstreback. Dessuten skyter jeg elendig fra distanse. Og fordi jeg er altfor rastløs, har jeg ikke tålmodighet til å stå på kanten og vente på utspill som aldri kommer. Så da blir det bare midtbackplassen igjen.

Hva er grunnen til at du ikke har gitt opp håndballen pga skadene?
Stahet og konkurranseinstinkt. Og at jeg har hatt fine mennesker rundt meg som har støttet meg og ikke gitt meg opp, til tross for at jeg til tider har vært på randen av resignasjon.

Hvordan går det med skaden din nå?

Kneskaden min har jeg ikke hatt noen problemer med på lang tid. Akillesene mine knirker stadig litt , men ikke verre enn at jeg trener for fullt.

Hva er grunnen til at du ble så lenge i Bergen før du flyttet på deg? Og hvorfor valgte du Ikast?
Kneproblemene mine spolerte mesteparten av de fire siste sesongene i Tertnes, og jeg trodde ærlig talt at jeg aldri ville få muligheten til å spille utenlands. Takket være den gode oppfølgingen jeg fikk i Tertnes, med muligheter for å trene mindre enn de andre jentene på laget, valgte jeg å bli der for i det hele tatt å ha mulighet til å spille håndball uten å ta helt knekken på helsen. Dessuten sier det seg selv at en halvskadet spiller ikke er spesielt attraktiv på spillermarkedet. Det var derfor veldig overraskende at Ikast våget å satse på meg. Jeg valgte Ikast fordi jeg trengte nye utfordringer etter åtte sesonger i Tertnes, og fordi jeg fortsatt hadde ambisjoner som håndballspiller. Ikast har verdens beste fysioterapeuter og et godt lagmiljø, noe som var utslagsgivende for at jeg dro hit.

Hva har du blitt bedre på etter at du flyttet til Danmark?
Ingenting, egentlig. Jeg er fremdeles ingen typisk avslutter eller forsvarskriger, bare samme, gamle vims på midten. Jeg er kanskje blitt litt mer fokusert på å finne rom til meg selv- ikke bare prøve på å spille fri de andre spillerne. Men jeg synes fremdeles det smaker ti ganger bedre med et innspill til strek enn å score selv. Den største forskjellen fra nå og tidligere, er at jeg har vært smertefri i snart en hel sesong. Det har gitt meg flere muligheter i spillet mitt. Det er litt lettere å spille håndball når man ikke har vondt.

Hva tror du er grunnen til at du har lykkes så godt i Ikast? Hadde du på forhånd trodd at det skulle gå så bra?
På forhånd hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få så mye spilletid som jeg har fått. Det skyldes jo også utelukkende at Gro ble skadet så tidlig i sesongen. Når det uheldigvis skjedde, følte jeg likevel at jeg ble hurtig komfortabel i et nytt miljø og i et nytt spillsystem. Og med så mange gode medspillere rundt seg, er det lett å føle seg trygg. Dessuten har jeg to dyktige trenere som har gitt meg mye tillit og ansvar. For meg har tilliten fra og dialogen med Magnus og Jakob vært avgjørende for at det har gått ok på banen. Og så har det kanskje passet meg ekstra fint at spillet her i Danmark er litt hurtigere og mer teknisk basert enn hjemme i Norge.

foto: Anton Nordestgaard


Hvordan ser du på din rolle i Ikast når Gro Hammerseng kommer tilbake neste sesong?
Gro og jeg er to vidt forskjellige spillertyper, med helt ulike kvaliteter. Jeg håper at vi neste sesong får muligheten til å spille sammen med hverandre, og at jeg kan avlaste henne. Hvis vi skal kunne ta opp kampen med de beste lagene, er vi avhengige av å bruke hele bredden i stallen. Jeg håper bare å kunne bidra på banen også neste sesong.

Savner du Bergen? Tror du at du noen gang kommer til å spille for Tertnes igjen?
Selvfølgelig savner jeg Bergen. Jeg har flyttet fra familie, venner, studiested, kafèer, konserter, platesjapper, shopping, fjell og hav til Ikast. Likevel har Ikast også sin sjarm, og miljøet i hele klubben er uvurderlig. Så om jeg kommer tilbake til Tertnes- det får vi se på. Jeg tar alt som det måtte komme.

Hva er din verste håndballopplevelse?
E-cup kvartfinale i Volgograd i 2000. Vi bodde under elendige forhold, kunne ikke spise maten, satt fast i tåkehav på russisk flyplass i et døgn, ble nektet utreise fra Moskva fordi visumet utløp, og hadde generelt en ræva tur. Men vi vant i det minste kampen.

Og Hva er din beste håndballopplevelse?
Har mange gode opplevelser, men jeg vil si at fjorårets Champions League- turnering sammen med mine gode Tertnes-venninner, generelt var en opptur. Vi spilte stort sett med samme oppstilling gjennom hele turneringen, var underdogs mot alle lag vi møtte, kjempet som gale i alle kampene, og endte dessverre med å miste kvartfinaleplassen med ett måls margin. Noe som i seg selv er en stor prestasjon, ettersom vi tross alt bare var en forkrøplet gjeng som ikke hadde noe å tape. Dessuten hadde vi noen uforglemmelige banketter i , Valencia og Bucuresti som minner meg på at det egentlig ikke er så verst å spille håndball, og som dessuten avkrefter myten om at håndballspillere er kjedelige.

Har du noen mål når det gjelder landslagsspill?
Jeg tar alt som det kommer. Hvis jeg kan tåle belastningen og hvis jeg overhodet blir god nok, har jeg lyst å spille på landslaget igjen. Men det er heller ikke noe tap for meg om det ikke skulle skje. Jeg har opplevd så mye motgang at jeg er glad for å overhodet ha muligheten til å fremdeles kunne spille håndball. Og jeg vil heller ikke risikere noe ved å spille på landslaget. Men selvfølgelig- en positiv greie hvis jeg fortsetter å være frisk og rask og blir god nok.

Hva er dine sterke sider som håndballspiller?
Overblikket, håper jeg.

Hva syns du selv at du kan bli bedre på?

Alt, egentlig.

Hvor lenge kommer du til å spille håndball?
Ikke så lenge som Trine Haltvik.

Kan du med få ord beskrive deg selv som menneske?

Temperamentsfull og ironisk.

Hva gjør du ved siden av å spille håndball?
Jobber for det danske klesmerket K`_.

Hva slags musikk liker du å høre på?

Akkurat nå en fin blanding av Ramones, Blondie, Johnny Cash, Turboneger, Arctic Monkeys og The Killers. Og på triste dager Antony and the Johnsons, Leonard Cohen eller Magnet.

Hva er livretten din?
Sushi, tapas og hjemmelaget lasagne.

Favorittbok?
Det forandrer seg stort sett for hver gang jeg leser en ny bok jeg liker. Men Jonathan Safran Foers "Alt blir klart og betydelig" er veldig fin. Og Pondus-tegneseriebøkene er helt fantastiske.

Hvilken film har gjort størst inntrykk på deg?
Den surrealistiske "Un chien andalou", fordi jeg var kvalm i flere dager etter å ha sett den.

Hva ser du helst på TV?
Sopranos, Six feet under, The Office og Lydverket.

Hva vil du gjøre etter håndballkarrieren?
Starte rockeband. Jeg skal spille gitar og Hanne skal spille trommer. Og så skal vi være dødstøffe.

 
1. 2 og kigge væk - foto Rosenkilde